ARBEIDSMILJØ FOR LEDERE

1.      Bakgrunn

1. Plikt for arbeidsgiver til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø og sikkerhetsarbeid
2. (1) Arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø og sikkerhetsarbeid.
3. (2) Departementet kan i forskrift gi nærmere krav til opplæringen.

Følgende tekst er klippet fra nyhetsbrev nr 46 fra Info-tjenester AS:

"Dette betyr at alle daglige ledere må forberede seg på kursing. Det er opp til bedriften å vurdere behovet for kursing også av mellomledere, som loven ikke sier noe om.

Hva er straffen for å ikke gå på kurs?
- Arbeidstilsynet kan jo i teorien ilegge tvangsmulkt for manglende opplæring, men foreløpig har vi jo ingen indikasjoner på at det vil bli gjort. Mer alvorlig er nok konsekvensene hvis ulykken først inntreffer. Da kan manglende opplæring føre til at forsikringsselskapet holder dette mot bedriften i en sak, påpeker Torgeir Bjørnland.

- Opplæringsplikten er personlig, og kan ikke delegeres. Det betyr at samtlige daglige ledere i norske virksomheter må gjennomgå HMS-opplæring, forteller rådgiver Torgeir Bjørnland i Info Tjenester."

2.      Innhold

I AML $ 3-5, 3. ledd heter det at departementet kan gi nærmere krav til opplæringen.

3.      Arbeidsmiljøøkonomi

En sykefraværsdag koster omkring kr 2000,-. (Snitt for hele landet, uavhengig av bransje) I tillegg kommer tapt verdiskapning pga redusert produktivitet, eventuelt kostnader forbundet med overtid, innleie av vikar og andre kostnader for å opprettholde servicetilbudet ovenfor kunden. En investering som kan holde folk på jobb kan derfor fort vise seg å være lønnsom, tatt i betraktning av at arbeidsgiverperioden av en sykemelding fort kan koste 32 000,-, rundt regnet.

Hensikten med å snakke om arbeidsmiljøøkonomi, er å motivere deltakerne til å gjøre en innsats for arbeidsmiljøet, ved å vise at eventuelle investeringer fort kan tjenes inn.

4.      Sykefravær

I varehandel/hotell og restaurant er det i dag et sykefravær på 6,7 % (1. kvartal 2006), og trenden tilsier en økning. Dette i føge tall fra Statistisk sentralbyråSSB). Tallene viser også at kvinner ligger ca 3 % over mennene i sykefravær. Hovedtyngden av fraværet er legemeldt, og de lærde strides om hvorvidt hvedtyngden av det legemeldte fraværet har sin bakgrunn i, eller utenfor arbeidsplassen. Men dette er noe det går an iring; fnne ut av. Uavhengig av bransje koster en dags fravær omkring kr 2000,- før en begynner å leie inn vikarer. Med forholdsvis enkle midler og med små investeringer er det mulig å redusere fraværet.

Hensikten med å snakke om sykefravær er å motivere for å arbeide for en reduksjon av sykefraværet, rett og slett fordi dette vil bidra til å redusere sårbarheten ved den enkelte virksomhet.

5.      Fysisk arbeidsmiljø

Enkle, og oftest billige tiltak kan utgjøre vesentlige forbedringer i det fysiske arbeidsmiljøet. Det dreier seg ofte om enkel tilrettelegging til den enkelte ansattes fysiske forutsetninger, i samarbeid med den enkelte. I tillegg kan det være behov for å tenke annerledes enn hva man alltid har gjort når det gjelder planlegging - "vaktlister", pauser osv. Tenk nytt - og samarbeid med de ansatte.

Fysisk arbeidsmiljø er lett å håndtere, det dreier seg om å finne fornuftige arbeidsstillinger og om å forebygge belastningsskader og uhell. I denne delen av kurset vil vi ås vise at små investeringer kan ha stor betydning for det fysiske arbeidsmiljøet

6.      Psykososialt arbeidsmiljø

Mange faktorer kan virke inn på ansattes psykiske helse - tenk bare:
Sure kunder, intern uenighet med kolleger, håpløs sjef, sexpress, trøbbel på hjemmebane, usikkerhet mtp å beholde jobben, uønskede elementer i bedriften, fare for ran og tyveri, ansvar for penger, alene på jobb, liten innflytelse på egen arbeidssituasjon, osv, osv.

I denne delen av kurset ser vi på tiltak som kan bidra til å redusere den psykiske belastningen - stikkord; Klare regler for hva man gjø og når - og klare regler for kollegial oppførsel. De ansatte må medvirke - hvordan kan vi tilrettelegge for det? Kanskje felles for hele sentrum?

7.      Sammenhengen mellom psykisk helse og somatiske lidelser i arbeidsmiljøet

En medarbeider som sliter med å komme på jobb - ofte gruer seg til å gå på jobb, det kan være av årsaker nevnt under psykososialt arbeidsmiljø, har det ikke godt. Å slappe av blir umulig, man spenner seg i muskler og sener, man vil ofte kunne komme i skade for å respondere på en uønset måte ovenfor kunder og kolleger, man takler kritikk dårlig og noe som igjen setter fart på snøballen som bygger seg opp. Man kommer inn i en ond sirkel som bare fører en vei - nemlig til sykemelding. Men det man blir sykemeldt, og får behandling for, det vil da ofte være muskel- og skjelettrelatert. Legen tenker kanskje ikke engang over at årsaken kan ligge i arbeidsmiljøet. Så når sykemeldingen er over, er det på han igjen i det samme arbeidsmiljøet med det samme resultatet: Ny sykemelding.

Vi ser på de viktigste faresignalene - hvordan kan du som sjef "oppdage" at noen av dine ansatte sliter?

8.      Arbeidsgivers ansvar

Arbeidsgiveren er den, som i henhold til Arbeidsmiljølovens $ 3.1, plikter å sørge for at det drives et systematisk helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeid i virksomheten. Dette skal han/hun gjøre i samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte. Dette innebærer at det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å legge forholdene slik til rette, at virksomheten kan foregå innenfor bestemmelsene gitt i, eller i henhold til AML (og for øvrig - alle andre relevante lover). Da er det en forutsetning at arbeidsgiver vet hvilke lover og forskrifter som setter rammene han eller hun må lede sin virksomhet innenfor. Vi begrenser her oss til de lovene hvor Internkontrollforskriften stiller krav om et systematisk HMS-arbeid i virksomhetene.

9.      Internkontroll

Sjelden er noen forskrift blitt så utskjelt som nettopp "Forskrift om systematisk helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeid i virksomheter". Den stiller jo konkrete krav som arbeidsgiver må oppfylle og dokumentere. Masse unødvendig papirarbeid - hevdes det. Men den reviderte IK-forskriften sier at IK-systemet skal tilpasses den enkelte virksomhet, det er forskjell på Statoil og en klesforretning i gågata.

Vi ser på hva som må være på plass av prosedyrer etc for at IK-systemet skal kunne tilfredsstille forskriftens krav.